Litt om jegern her i huset...

Jeg skal vel bare være glad til for at jeg har en pus som holder det reint for rotter og mus rundt husveggen. Jeg er faktisk usikker på hvordan jeg ville reagert hadde jeg fått sånne småkryp inn i huset...hadde vel hoppa opp på en stol og skreket - iiiik!!
Men noen ganger syns jeg det blir litt i meste laget - når jeg finner døde småkryp på verandaen og levende stålormer i stua...puh
Nuvel.

Dette handler da om pus nr 2 her i huset - Rina.

Som den ihuga slektsforsker jeg er så dukka fort tanken opp om å kalle opp pusen min etter min mormor som het Brynhild Rina. Det var nemlig min mormor som var utgangspunkt for at jeg i det hele tatt begynte med denne altoppslukende hobbyen- så det var et helt naturlig valg for meg...hehe

Rina viste seg som en ivrig jeger allerde som liten kattunge - og det første byttet vi så var en dompap (stakkars fugl). Det var et selsomt syn - for denne maten hadde jo masse ekle fjær på seg!!

Da var i grunn Rina i gang - det ble stadig flere både dompaper og andre fugler - ja sågar en skjæreunge! Noe skjærene rundt her neppe glemmer. Det er et svare leven her ute noen ganger når Rina er ute.

Rina er utrulig nysgjerrig og har nok fått svi litt. Som da hun var ny her i huset og ville bli kjent med nabopusen som hadde hatt terrenget rundt her helt for seg sjøl i flere år - helt til våre 2 søte små kom i huset. Det har vært mye jaging og mjauing og hyling - og Rina havna mang en gang sikkert 15-20 meter opp i trærne. Og der satt hun da - med nabopusen stående på bakken ved treroten. Jeg fikk nå jaga den bort sånn at min lille søte "uskyldige" jegerpus trygt kunne komme ned.

Det er vel sånn med jegerpuser - at de er ikke fullt så kosete som mer stille og rolige puser. Så Rina vil gjerne bli klappa - der hun ligger - men noen kosepåfanget-pus er hun desverre ikke.